Denne uken har vi gjort en god jobb på et rehabiliterings senter for rusmisbrukere sentralt i Ukraina. I et land som sliter med rus, mens det ikke finnes noe gode alternativer for dem som vil ha hjelp, er de senterene som lokale menigheter driver livsviktige.

Arbeidet på dette senteret, som langt i fra er ferdig, stoppet helt opp når russland startet sin fullskala krig mot Ukraina i februar 2022. Senteret havnet under okkupasjon veldig fort, men varte heldigvis ikke så lenge. Etter et par måneder måtte russerene trekke seg tilbake. Beboerene fikk ikke gå ut av eiendommen de 2 månedene, mens området rundt ble minelagt før de russiske soldatene trakk seg ut.

Senteret slapp billig unna, kun med noen skader på taket. Området rundt har fått føle konsekvensene i mye større grad. Skadene på taket kom da et nabohus ble skutt i stykker. 3 lanbruksmaskiner gikk på miner som var gjemt ute på åkerene i området. Dette var bare noen av de fysiske tingene som ble ødelagt. I tillegg kommer traumene for det folk som bodde her måtte oppleve.

Selv følte vi oss trygge så langt ute på landet, men fikk kjenne litt på noe av det folk må leve med natt til onsdag. Da ble Kyiv angrepet av 89 droner som kom fra alle kanter. Alarmene gikk i hele landet rett over midnatt. Vi fikk hurtig melding om at ting kom til å skje mellom kl 02 og 03, og ganske riktig, vi hørte først lyden av droner som kom flygende i nattemørket, så begyndte luftvernet å skyte etter dem. Det var noe vi tydelig kunne se fra rehabiliterings senteret vi bodde på. Heldigvis ble alle dronene skutt ned, mens vi nok en gang ble minnet om hvor heldige vi er som får reise hjem til et trygt og godt land. Friheten har en høy pris, noe folket i Ukraina merker både dag og natt.

Arbeidet med å gjøre senteret ferdig, har dessverre stått stille siden krigen startet. Mange av menighetene har måtte se at mennesker flykter til tryggere steder i Europa, samtidig som den krevende situasjonen i Ukraina har gjort at det har vært vanskelig å skaffe pengene som trengs for å fortsette arbeidet her.

Da vi kom, var det støpt betong på gulvene i første etasje. Her ble det først litt meisling, for å legge ned noen avløps rør på det som skal bli bad med flere dusjer og toalett.

Så gikk vi i gang med å jevne betongen med sand, da det var litt bølger i det som var støpt, før gulvene ble dekket med isopor og til slutt folie for å holde varmen oppe. Så kunne vi de siste dagene konsentrere oss om å legge rør til vannbåren varme i de forskellige rommene. Siste dagen vi hadde, rakk vi å støpe igjen 2 av soverommene. Mens vi med den hjelpen vi har fått med oss fra dere hjemme, kunne handle inn det som trengtes for å støpe resten av gulvene. Dermed er vi takknemlige for at vi har vått være med å ta dette senteret et stykke videre.

Fremdeles mangler det en del utstyr, som pumpe og ovn til å varme vannet med. Men vi håper vi skal kunne hjelpe dem med dette også før vinteren setter i gang.

På bildene i karusellen under kan du se litt av aktivitetene, alt fra matlaging til lek, surströmmingsutfordring og møter. Alt på et sted godt utenfor byen, hvor vi slapp å høre på alarmer og alt det fører med seg.