Krigen fortsetter med full styrke, sammtidig som stemningen bølger opp og ned. Fortvilelse, det er så mange som mister noen kjære, frykten for å miste friheten. Håpet om seier og frihet kjemper hele tiden med å få overtaket over faren for å miste alt. Følelsene svinger både i Kyiv og ute langs fronten.

Vi var tre spente personer fra Kristiansand og Vennesla som reiste innover mot Kyiv med toget fra Polen. Spente på hva vi møter, både av krigen, men først og fremst i møte med menneskene vi skal være sammen med. 

De første dagene fikk vi være med å forberede høst takke fest. Det er jo ikke noe vi driver med hjemme. Enda mer spessielt blir det når de som lever midt i krigen med alle konsekvensene det medfører, velger å lage en egen takke fest for alt de faktisk har. Masse utstyr ble rigget opp, vi fikk se litt på de siste forberedelsene på hva som skulle presenteres på scenen før det hele kjørte i gang.

Et imponerende opplegg, men både voksne og barn på scenen ble en utrolig fin og uvirkelig start på denne turen. Det å se og oppleve takknemligheten rundt bordene mens vi fikk spise sammen etterpå er en unik opplevelse som setter dype spor. Midt i alt dette, så er det mulig å takke. Takke for maten, takke for livet, takke for relasjonene og tro på fremtiden.

Flere flokket seg rundt bordet der vi satt. De hadde så mange spørsmål: om Norge, hvorfor vi kom til dem, før vi igjen og igjen ble fortalt hvor mye det faktisk betyr at vi er her. Da forstår de at mange bryr seg, ser dem og tenker på dem. Da er det godt å kunne fortelle at hadde det ikke vært for at det er mange hjemme som bryr seg, så hadde det også vært veldig vanskelig for oss å gjøre det vi gjør her i Ukraina.

Etter noen dager i Kyiv dro vi ned til Sumi fylket, til byen Hlukhiv som ligger kun 10 km fra den russiske grensen. Her traff vi en av våre gode venner som vi skal jobbe sammen med fremmover. Han var ungdomspastor i en lokal menighet øst i Ukraina da krigen begyndte. Etter å ha meldt seg til tjeneste ble han hardt skadet i kampene som pågikk rett utenfor Donetsk by tidlig i krigen. Så var det lang tid med behandling før han nå er tilbake i tjeneste.

Stadige angrep fra droner gjorde at vi reiste litt lenger inn i landet for natten. Nesten daglig blir sivile biler angrepet av droner og folkene som bor her lider mye. Etter at Ukraina gikk inn i Kurst regionen har fronten kommet mye lenger bort, noe som igjen har ført til at det nå nesten bare er droner som brukes her.