Ukraina trenger vår støtte og hjelp mer en noen gang
Usikkerheten er stor, men frihets ønsket er størst.
Vi er i igjen tilbake i Ukraina.
Denne gangen er vi på en veldig anderledes tur. I høst var vi noen dager sammen med noen venner fra USA som gjør en utrolig viktig og bra jobb i Ukraina. En gruppe rocke musikere bestemte seg for å gjøre en forskjell når krigen begynte. De reiste ned til Romania og jobbet seg innover i Ukraina mens de har gjort det de kan for å hjelpe mennesker i nød, både med evakuering og nødhjelp. I tillegg har de vært til stor hjelp for menigheter og organisasjoner med å arrangere sommerleir for barn og ungdom samt vært en stor ressurs på forskjellige senter for interne flyktninger.
I slutten av november besøkte jeg dem og de fortalte da om en opplevelse de hadde hatt et par måneder før. Sam, som er en ung gitarist, var ute for å evakurere noen mennesker langs fronten, da han ble angrepet av en drone. Den russiske dronen peilet seg inn og eksploderte rett under tilhengerfeste på bilen. Heldigvis ble Sam ikke selv skadet, men bilen måtte han la stå igjen. Det var hull etter splinter i taket rett over sjoførsetet, så det var nære på.
Etter vi kom hjem til Norge, tok Kent Andersen fra Kristiansand kontakt og ville gi en minibuss til arbeidet i Ukraina. Sammen kom vi fort til at dette var riktig mottaker, så etter at noen av vennene våre i Øvrebø Frikirke hadde gjort noen reperasjoner, ble bilen EU godkjent og vi kunne kjøre nedover.
Mens vi holdt på med forberedelsene ble vi kontaktet av New Life Ministries, som lurte på om vi ville ha med oss et lass med bibler til Ukraina. Så når vi kjørte på fergen i Kristiansand hadde vi også fått med oss 2.500 bibler vi har levert til forskjellige menigheter vi jobber sammen med.
Med Geir Berge og Helge Flatøy som sjofører, kunne vi bytte på å kjøre og sove. Så litt over 3.000 km ble unnagjort på 2 døgn.
På veien ned til Zaporizjzja, hvor vi skulle levere bilen, var vi innom flere byen hvor vi møtte mennesker fra forskellige menigheter med sterke historier. Menigheter i Lviv, Lutsk, Kyiv, Bila Tzerkva, Pavlograd, Dinepro fikk alle hver sitt lass med bibler de kan dele ut. De siste 200 vi hadde igjen ble med oss til Zaporizjzja hvor organisasjonen A Jesus Mission, som har vi gav minibussen til fikk.
Det er så mange historier vi kan fortelle, alle har sterke historier om opplevelser de har hatt de siste tre årene. Felles for alle vi har truffet er også at de er virkelig slitne, men veldig bestemt på at den kampen som kjempes er for frihet, ikke bare frihet til å kunne ha et eget land, men frihet til å kunne være med å forme sin egen fremtid. Vi vil ikke tilbake til det fengslet vi en gang levde i er de veldig tydelige på.
Alle er engasjert i å hjelpe, både sivile og det militære på alle måter de kan. Pastoren i Lviv er også feltprest og reiser derfor mye blandt soldatene. De vi besøkte fra Pavlograd og Dinpro bor nærme fronten og er for mange som flykter første stopp på veien, hvor de får litt hvile, en dusj, mat og omsorg.
Det er så mange som har opplevd så mye smerte
Han vi traff i Dinpro fortalte at første lørdagen etter krigen startet, fikk de et stort strømbrudd. Han tok derfor med seg et aggregat han hadde hjemme og kjørte med det til kirken for å se om han kunne fikse noe der. Mens han var i Kirken fikk han en telefon om at huset hans var truffet av raketter. 7 hus var helt ødelagt og 56 hus ble alvorlig skadet. Kona var ute av huset akkurat når det smalt og overlevde på en mirakuløs måte. Så for å sitere ham selv: "Vi sto plutselig igjen med kun klærne vi hadde på oss, et agregat og en bil. Ellers var alt vi hadde borte."
Naboer og venner samlet seg fort og i dag har de fått hjelp til å kjøpe en leilighet. På tross av dette tapet av hjemmet de hadde bygget opp over mange år, er takknemligheten og besluttsomheten noe som vi bare er veldig imponert over.
Møte med en av pastorene vi møtte i øst gjorde sterkt inntrykk. Vi hadde måltid og snakket sammen. Han fortalte sterke historier og han måtte rett som det var tørke tårer (vi også). Da vi skulle gå ba han instedig om at vi måtte være litt til sammen med ham. Vi ble litt lenger, men det var vondt å reise videre når vi så hva det betydde for ham at vi kom på besøk. Utrolig sterkt å oppleve at bare det at vi kom på besøk betydde så mye.
Tilbake til Zaporizjzja
Før vi kjørte det siste stykke fra Dinpro til Zaporizjzja, fikk vi tatt en service på minibussen, med skift av olje og diverse filter. Denne minibussen skal brukes til evakurering av mennesker langs fronten, i tillegg til å kjøre ut vann til byer som har mistet vanntilførselen på grunn av krigen. Dette er et risikabelt arbeid, men de som er villige til å gjøre dette fokuserer på at de redder liv. Å møte unge mennesker fra USA som velger å risikere sine egne liv hver dag for å redde andre gjør dype inntrykk. Her var det ikke store ord, men et stort fokus på at vi alle er verdifulle og fortjener en mulighet til å leve, Leve et liv i frihet.
Natt til mandag, mens vi var på vei sørover, ble Zaporizjzja anngrepet av droner og rakketter igjen. Luftvernet ble aktivert og mye ble skutt ned. Mens dette holdt på, hørte Sam et smell i en av bilene utenfor. Da han kom ut mandags morgen, var det hull i taket og hjulbuen i den ene varebilen. Under bilen fant de en kule fra luftvernet. Det er ikke bare droner og raketter som faller ned, men også luftvernet som beskytter utgjør en fare for menneskene her nede.
I går kom vi tilbake i Kyiv, etter noen lange dager i bil, med over 3.000 km på 2 døgn. Humpete natt tog fra Zaporizjzja og lite søvn. Det kjennes utrolig godt å våkne opp i en god seng. Noen venner her har lånt oss en leilighet midt i sentrum av byen. Så de neste dagene skal vi være i området her, hvor vi skal møte mange av vennene våre, samt knytte nye kontakter.
Sammen gør vi en forskjell.
Vi treffer så utrolig mange mennesker, med materielle behov som vi aldri kan dekke. Men for dem vi kan hjelpe, så betyr det ofte alt.
Takk til alle dere som er med å gjør dette mulig.
Uten Kent Andersen og familien hadde ikke Sam fått en ny bil han kunne redde mennesker med. Tusen takk Kent.
Uten New Life Ministries, hadde vi ikke kunnet gi alle disse bibelene som både unge og soldater er så takknemlige for å få.
Ikke minst en stor takk til Sam og teamet fra A Jesus Mission som hver dag kjører ut til fronten for å redde mennesker.
Uten dere som er med å støtter økonomisk hadde ingen ting av dette vært mulig.
Så tusen takk til alle dere som er med å gjør en forskjell.
Skulle du sitte på en minibuss eller en varebil som er i god nok stand til at den kan brukes i arbeidet langs fronten, kjører vi den gjerne ned og sørger for at den er med å gjør en forskjell.
Vil du være med å støtte arbeidet Dare2be driver, så er vi veldig takknemlig.
Om du vil være med på en tur, så vil du også være med å spre glede og håp til veldig dem vi treffer i Ukraina.
Ta kontakt, bli med å gjør en forskjell.
