I løpet av en hektisk uke, hvor flyalarmer og rakettangrep har ødelagt bygg, liv og tilgang på strøm, Hvor julefreden har blitt kraftig forstyrret i et enormt stort land, hvor millioner av mennesker igjen har måtte forholde seg til realiteten. 

Her har vi fått lov til å være med å lage julefest for flere hundre mennesker i fem byer. Vi har vært med å gi jul til et rehabiliterings senter for menn, tre kirker, et mor barn senter og ett hjem for mennesker med spesielle behov.

Vi begynte i vest Ukraina som jeg skrev om i sist blogg. Der fikk vi ha en skikkelig grill middag på et rehabiliterings senter med dem som bodde der. Utrolig gøy å kunne være med dem, selv om vi hadde litt språkproblemer. Men selv om ordene kan være vanskelige å forstå, så finnes det også et hjertespråk som fungerer alle steder. Spesielt Martin Wikstøl som var med til Ukraina igjen, har en egen evne til å formidle omsorg og kjærlighet til mennesker han møter.

Så etter et par dager helt vest i Ukraina reiste vi med natt toget til Kyiv, hvor vi kom tidlig om morgenen den 22 desember. Der ble det en hektisk dag, med hundre mennesker på julefest. God mat, julesanger, gaver og masse tid til felleskap gir jo også mange muligheter til nye relasjoner.

Lille julaften ble rolig for oss. Tid til å kikke litt rundt i Kyiv, prøve å ta inn litt av stemningen i byen, mens vi ladet opp til de neste hektiske dagene.

Julaften og første juledag ble både annerledes og spesiell for oss. I Ukraina feirer de nå jul 25 desember. Men uten tradisjoner og med krigen som bakteppe. 

Ukraina har alltid hatt ortodoks julefeiring den 7. Januar, men dette er andre året de feirer jul i desember. De har flyttet julen for å være mer lik den vestlige kalenderen. Men selv har har vi forskjeller. For oss er jo juleaften den store dagen, men i Ukraina er det den 25 desember, 1 juledag som er dagen. I tillegg er det ikke fridager eller helligdager som blir praktisert nå. De har bestemt at det ikke blir hellig og fri så lenge det er krig. Dette gir jo noen for oss litt merkelige opplevelser. Alt er åpent og folk jobber som normalt hver dag. Også julaften og 1 juledag. Å arrangere samlinger blir jo også litt utfordrende når mange er på jobb, så vi måtte bare gjøre det best ut av situasjonene og bruke kvelder og helg.

Den 24. Desember reiste vi til byen Bila Tzerkva, hvor vi fikk være med å lage julefest på et hjem for mennesker med spesielle behov. Der var det både unge og eldre, som med stor energi utrykte sin store glede over besøk og gaver, etter at de hadde opptrådd for oss med både sang og dans. Vi har en enorm respekt for de frivillige som står på, og gjør så enormt mye for disse som ikke er i stand til å fikse alt selv.

Så etter en handlerunde, var vi i full gang med å lage mat til julefesten vi skulle ha 1 juledag. Her fikk vi låne et kjøkken i en leilighet, som gav oss noen artige utfordringer. Og her kom jo igjen den store utfordringen som vi ikke tenker så mye på, strøm. Med rasjonering på strøm, er det jo skikkelig irriterende når noe står i ovnene og strømmen forsvinner noen timer. Så er det jo greit med batteri-backup, men at det skulle holde var på hengende håret. Julefesten vi hadde i Bila Tzerkva var veldig nære å bli uten mat. Noe vi hadde opplevd som veldig skuffende, men som de i Ukraina er blitt mer vandt til etter snart tre år med krig.

Første juledag var Martin Wikstøl tilbake i Lutsk og feiret med menigheten der, mens Helge Flatøy var i Bila Tzerkva. Igjen var det mye sang og lek, god mat og felleskap.

Så fikk vi mulighet til å være de fleste stedene. Mor/barn senteret lenger nord i landet rakk vi ikke å besøke denne gangen, men vi kunne sørge for at de i det minste fikk litt ekstra både til gaver og mat.